6. mars 2009
Utskriftversjon
pdf
Til hovedsiden
Ubesvarte spørsmål
om Forsvaret
Forsvarssjef Sverre Diesen
har stor tillit til fireårsplanen, men kjente fakta gir grunn til uro.
Det er tid for oppklaring.
Sverre Diesen er konsekvent og
tydelig i sine uttalelser[i].
Han hevder for det første at fireårsplanen 2009-2012 for Forsvaret er økonomisk
gjennomførbar innenfor planens budsjettforutsetninger, og dernest at dersom
politikerne uten hans anmodning skulle ønske å øke forsvarsbudsjettet, ville han
heller bruke pengene på å skaffe flere kampfly enn flere hæravdelinger. Det
siste må forstås å gjelde generelt og uavhengig av antall fly, ettersom Diesen
samtidig opplyser at han foreløpig ikke vet hva de nye flyene vil koste og
derfor heller ikke vet hvor mange som kan anskaffes.
Uttalelsenes reelle innhold avhenger av hva Diesen legger i
begrepene, og på dette punktet er han ikke like tydelig. La oss begynne med
planens innhold. St.prp. nr. 48 (2007-2008) gir en tabelloversikt over
Forsvarets struktur i fireårsperioden. Den viser antall bataljoner, fartøyer ,
fly, osv, - men proposisjonen sier ikke noe om hvilken operativ status disse
avdelingene skal ha. Hvor mange enheter forutsettes å være operativt
tilgjengelige, og for hva slags oppdrag? Relevansen av disse spørsmålene følger
av opplysninger som er blitt offentlig tilgjengelig i de siste månedene:
Riksrevisjonen rapport
Riksrevisjonen påpeker i sin rapport om Forsvaret i perioden 2005-2008 at alle
forsvarsgrenene har ligget under, og delvis langt under planenes forutsetninger
med hensyn til øvingsnivå og operativ tilgjengelighet. Denne vurderingen bygger
på gradert informasjon, og bare hovedkonklusjonene, ikke detaljene bak vurderingen
er offentlig tilgjengelig.
Etterslepet
Forsvarsdepartementet har opplyst at langtidsperioden 2009-2012 starter med et
økonomisk ”etterslep” på 2,6 mrd kr. Det er ikke klart hvordan dette tallet er
fremkommet. Er det i sin helhet et engangsbeløp, eller er det til dels et årlig
budsjettunderskudd? I alle fall er det rimelig å se Riksrevisjonens påvisninger
av redusert operativ evne i sammenheng med denne pengeknappheten, selv om også
andre forhold spiller inn.
Spareår
Forsvarssjefen har opplyst at årene 2009 og 2010 blir ”spareår” med redusert
aktivitet. Spørsmålet blir da om manglene i operativ evne i årene 2005-2008
virkelig blir rettet opp i 2009-2012, eller om vi ligger an til å forlenge
etterslepsøkonomien med tilhørende svekkelse av den operative evnen. Spørsmålet
er spesielt relevant i betraktning av at Marinen hadde meget få
overflatefartøyer i forrige fireårsperiode, og nå mottar fem fregatter og seks
MTB’er som rimeligvis må medføre økede driftsutgifter. Videre må det tas i
betraktning at langtidsplanen innebærer en øking av utgiftene med 800 mill kr
hvorav den største delen påløper fra inneværende år, mens budsjettøkningen for å
dekke utgiftene
bare utgjorde halvparten i årets budsjett.
Hvileår for Hæren
Det er opplyst at Hæren nå er overanstrengt og trenger en periode for
regenerering før en bataljon eventuelt kan stilles for internasjonal tjeneste
(til neste år?). Er dette uttrykk for en tilfeldig og forbigående begrensning,
eller skyldes det at strukturen er for liten til å understøtte selv bare én
stridsklar bataljon på kontinuerlig basis? Og videre, spesielt hvis det siste er tilfelle, er det riktig forstått at vi har gitt avkall på den landmilitære komponenten i det
nasjonale innsatsforsvaret som skal håndtere de plutselige behov
langtidsmeldingen beskriver som de mest aktuelle? Er kapasiteten mot krenkelser
av landterritoriet i dag
essensielt begrenset til flylevert våpeninnsats, - fra flyplasser med i beste fall
bare tidvis operativt luftvern? Det er behov for klarere opplysning om de
operative realitetene i den forsvarsstrukturen i de offentliggjorte
plandokumentene beskriver.
Investeringene
Det er opplyst at øving og operativ virksomhet i en viss grad er prioritert på
bekostning av materiellinvesteringer i 2009 og 2010. (”Forskyvning av anskaffelser” er den
offisielle betegnelsen.) I hvilken grad er dette tilfelle, og hvordan vil det
påvirke den operative evnen i fireårsperioden?
Økonomiske forutsetninger
Diesen er nøye med å presisere at hans vurderinger bygger på de gjeldende
økonomiske forutsetningene. Det er vanskelig å gjennomskue disse forutsetningene
i detalj, men de omfatter bl.a. kompensasjon av ”sektorspesifikke”
kostnadsøkninger ut over den alminnelige prisveksten, og en årlig
rasjonaliseringsgevinst på 0,5% (ca 170 mill kr). Hvor realistisk er dette?
Spørsmålet må ses i sammenheng med uttalelser om at kompensasjonen skal avregnes
”som for staten for øvrig” – altså tomme løfter og ”business as usual”? Eller
innføres det et nytt system for beregning og budsjettering av kompensasjonen? Og
rasjonaliseringen: Er gevinstmulighetene konkret identifisert? Riksrevisjonens
rapport gir inntrykk av underbemanning og underkapasitet i mange ledd. Er det
alt i alt mulig å realisere netto rasjonaliseringsgevinster som forutsatt?
- - -
En utenforståendes bedømmelse av de forholdene som er omtalt her etterlater
samlet sett en betydelig usikkerhet med hensyn til status og utviklingen av
Forsvaret. Spesielt er det vanskelig å forstå at budsjettgrunnlaget kan være
realistisk. En nærmere redegjørelse fra Forsvarssjefen vil være meget velkommen.
T
Referanser
[i] Dagens Næringsliv 4. februar, KOL’s konferanse 16. februar, Teknisk Ukeblad 5. mars.