11. oktober 2011                               
Utskriftversjon pdf               Til hovedsiden

 

Forsvarsbudsjettet
Stø kurs – i bevilgninger og avledende manøvrer   

Det viktigste først:
Forsvarsbudsjettet for 2011 er ikke redusert. Tvert imot er det øket aldri så lite. Man kan gjette at det ligger et dugelig arbeid fra statsråden og andre bak dette, og all honnør for det.
            Det fremlagte budsjettet opplyses å følge forutsetningene i Langtidsplanen om en gradvis opptrapping i perioden 2009-2012, slik at budsjettet for 2012 reelt ligger 800 millioner 2008-kroner høyere enn nivået i 2008. Vi får stole på at det er riktig, selv om det ikke er greit å lese seg til det av de tallene som oppgis. Et annet forhold er naturligvis at Langtidsplanens forutsetning var tvilsom fra starten fordi utgiftene som budsjettveksten skulle dekke påløp i det vesentlige fra det første året i fireårsperioden, mens dekningen altså var gradvis over perioden. I det store bildet er dette allikevel ikke en hovedsak.

Kostnadsveksten. Langt viktigere er spørsmålet om kompensasjonen for den såkalte "sektorspesifikke kostnadsveksten". Det er tidligere påvist at kostnadsveksten for Forsvaret – midlet over alle utgiftskategorier – er høyere enn den generelle prisveksten for samfunnet eller for staten som helhet. Videre er det klart at fraværet av kompensasjon for denne differansen har vært den viktigste enkeltårsaken til underfinansieringen og det kjente gapet mellom planer og virkelighet i Forsvaret. Det ble derfor sett som et gjennombrudd for daværende forsvarssjef Sverre Diesen at det ved fremleggelsen av Langtidsproposisjonen i 2008 ble kunngjort av den politiske ledelsen at den sektorspesifikke kostnadsveksten ville bli kompensert i perioden. Det fremgår ikke av budsjettforslaget om dette faktisk er blitt gjennomført. Hvem beregner denne kostnadsveksten? Hva viser beregningene? Hvor opptrer kompensasjonen i budsjettet?

Budsjett og bevilgning. Generelt er budsjettdokumentets form lite egnet til å gi oversikt. Det er overlesset med detaljer og oversikten svekkes av endring av budsjettoppstillingen fra forrige år (som vanlig), forvirrende begreper, mangelfulle flerårstabeller, osv. Forklaringsteksten til budsjettstatistikken i vedlegg 4 er nærmest ubegripelig. Man undres hva Stortinget egentlig inviteres til med dette. Detaljstyring på forvaltningsnivå kan nok la seg gjøre, men som policy-dokument gir det liten mulighet til å følge utviklingslinjer over tid. Slikt har lenge vært en svakhet i budsjettdokumentene, og det foreliggende er ingen forbedring.
            En kanskje tilsiktet begrepsforvirring ligger i forskjellen mellom budsjettforslag og faktisk bevilgning. Når dokumentet og de jublende pressemeldingene – samt sikkert innberetningene til NATO – omtaler utgiftsbudsjettets størrelse som om det var den faktiske bevilgningen til Forsvarsdepartementet er dette villedende. Forholdet er at utgiftsbudsjettet også omfatter internhandel. Slike utgifter opptrer da med en motsvarende post i inntektsbudsjettet, som reelt kommer til fratrekk i bevilgningen. Komplisert? Et eksempel: Fra inneværende år betaler Forsvaret leie for hus og eiendommer til Forsvarsbygg, som også ligger under Forsvarsdepartementets budsjett. Utgift for Forsvaret er lik inntekt for Forsvarsbygg – null virkning for bevilgningen under Forsvarsdepartementet. Denne praksisen er ikke ny, men tidligere utgjorde dette underordnede beløp. Men innføringen av den interne husleien har med ett slag "øket forsvarsbudsjettet" med 10 % - helt fiktivt. I fjor var de relevante budsjettpostene utstyrt med henvisninger til forklaringen. Disse henvisningene er nå borte, vi har fått "etablert praksis". Opplegget er naturligvis forledende, og like ille: ettersom husleiefastsettelsen vil inneholde en høy grad av subjektivt skjønn har man her en mekanisme for en vilkårlig fastsettelse av forsvarsbudsjettets tilsynelatende størrelse.

Besparelse er ikke bevilgning. Det blir forkynt at forsvarsgrenene blir gjenstand for økt satsing med angitte millionbeløp. Så viser det seg at satsingen bare for en del består av en bevilgning, og for resten av forventet frigjorte midler ved interne effektiviseringstiltak. Vi leser ikke om hva disse tiltakene skal omfatte, men det er grunn til skepsis mht hvor store beløp som kan frigjøres på denne måten. Saken er jo at både Forsvarssjefens årsrapport og Riksrevisjonen påpeker store udekkede behov, spesielt i støtteapparatet. Er det tatt høyde for håndtering av disse problemene?

Utgift og resultat. Det er en tendens i stortingsdokumentene om Forsvaret til å måle prioritering og satsing etter bevilgningenes størrelse, og i mindre grad omtale hva bevilgningene faktisk kjøper. Imidlertid er det kjent at alle forsvarsgrenene lider under "utfordringer" i den grad at den operative tilgjengeligheten av styrkene er helt minimal. For eksempel ser det ut til at bare én av de lovpriste fregattene vil kunne være tilgjengelig for oppdrag over tid, og det først når den årelange innfasingen en gang tar slutt. Tilsvarende for de andre fartøysklassene, og de øvrige forsvarsgrenene: Den faktiske tilgjengeligheten for operativ innsats er helt minimal. Disse forhold drøftes ikke i budsjettet. Vi kan bare håpe at den kommende langtidsplanen sentreres om innsatsforsvarets evne til innsats, og ikke som nå stopper ved opplisting av avdelingene i en strukturtabell.
 


Ref  http://www.tjodareik.no/kommentar/kommentar 2011/110518_forsvarets_aarsrapport.htm