9. april 2012
Utskriftversjon
pdf
Til hovedsiden
Tilfellet Günter
Grass
Påskens
oppstyr om et politisk dikt er lærerikt for oss som har Europa på avstand
Onsdag i påskeuken trykket
Süddeutsche Zeitung et dikt av Günter Grass under tittelen "Was gesagt werden
muss" - "Det som må sies". Diktet kan leses på
http://www.sueddeutsche.de/kultur/gedicht-zum-konflikt-zwischen-israel-und-iran-was-gesagt-werden-muss-1.1325809
En utmerket gjendiktning på
norsk av Erik Forsnes Hansen, publisert på Aftenpostens nettavis første påskedag
ligger på
http://www.aftenposten.no/meninger/Det-som-ma-sies-6800899.html
Grass advarer mot et israelsk angrep på Iran basert på en
antagelse om at landet fremstiller kjernevåpen, noe han ser som en trussel mot
en skjør verdensfred. Han insisterer på en løsning med internasjonal inspeksjon
og kontroll av den kjernefysiske virksomheten både i Israel og i Iran. Forøvrig
handler diktet om problemet han ser med å kritisere Israel i Tyskland, tross
Tysklands støtte til Israel ved leveranser av undervannsbåter med missilbærende
kapasitet.
Lest med mine øyne, og antagelig
mange andre kunnskapsløse nordmenns, er diktets politiske budskap hverken
originalt eller provokatorisk. Litt utfordrende kan man kanskje oppfatte hans
betraktninger om at tyskere – uttrykkelig inklusiv han selv – vanskelig kan
kritisere Israel, av de grunner vi vet, uten at påstanden om antisemittisme
dukker opp.
Det siste har da også skjedd til
overmål. Israels regjering er kommet tungt ut, og har erklært Grass persona
non grata – i praksis et innreiseforbud. Innenriksministeren har uttalt at
Grass som antisemitt burde fratas sin nobelpris (i litteratur, 1999). Han blir
dog imøtegått av den tidligere israelske ambassadør til Berlin, Avi Primor som
avviser påstanden om antisemittismen og anser regjeringens reaksjon som
overdrevet, selv om han også tar avstand fra diktets budskap. Reaksjonene i
Tyskland har variert, de tydeligste negative. Et drivende godt intervju med en
mangeårig Grass-kritiker og kulturredaktør i Frankfurter Allgemeine Zeitung kan
anbefales. Det gir en viss innsikt til flere av sakens sider som stikker dypere
enn diktet alene, og intervjuet er i seg selv en opplevelse fra en større
kulturkrets enn vår egen:
http://www.faz.net/aktuell/feuilleton/debatten/das-israel-gedicht-von-grass/marcel-reich-ranicki-ueber-guenter-grass-es-ist-ein-ekelhaftes-gedicht-11710933.html
Som meningsytring til
midtøsten-politikk vil "Was gesagt werden muss" neppe etterlate dype spor.
Situasjonen er hinsides enkeltpersoners påvirkning, det være i dikt eller prosa.
Men episoden – diktet og reaksjonene – gir et sjeldent klart innsyn for (nesten)
utenforstående i den psykologiske og erkjennelsesmessige kløften som hindrer et
tillitsfullt samarbeid om løsninger for de mange og alvorlige konfliktene i
Midtøsten.