Slutten på Arbeiderpartiets maktmonopol i 1963 belyste de politiske parters ulike syn på prinsippene for statsstyret. Arbeiderpartiet så regjeringens fall som et resultat av en tarvelig politisk utnyttelse av gruveulykken i Kings Bay året før, hvor 21 mennesker omkom, og som et illojalt svik fra de to representantene fra Sosialistisk Folkeparti (SF) som også stemte mot regjeringen i Stortinget. "Regjeringen ble felt på en gruveulykke" var parolen. Den lever ennå, - og dominerer den historiske erfaring.

For de borgerlige og SF lå problemet på det konstitusjonelle plan. I en granskning etter ulykken hadde det kommet frem at Industridepartementet under behandlingen av utbygging av gruven få år tidligere hadde innhentet en sikkerhetsvurdering fra den britiske gruveinspektøren Hoyle. Hans rapport var negativ til utbyggingen, med henvisning til de forhold som etter all sannsynlighet ledet til ulykken. Denne vurderingen var ikke fremsendt som del av saken da Stortinget godkjente og bevilget penger til prosjektet. Det oppfattet opposisjonen i Stortinget - og også SF - som et grovt brudd på regjeringens opplysningsplikt. Regjeringen ble felt, og grunnlaget ble lagt for borgerlig valgseier i 1965. De ulike politiske oppfatningene om Kings Bay-saken ble imidlertid aldri forsont ...