15. desember 2014
Utskriftversjon
pdf
Til hovedsiden
Hvem lytter?
Ulovlige basestasjoner for tapping av mobiltrafikk påminner om gammel lærdom.
Aftenposten har påvist at et antall falske
basestasjoner for mobilkommunikasjon er (eller i hvert fall har vært) utplassert
i Oslo sentrum, i nærheten av sentrale politiske myndigheter og næringsaktører. Stasjonene er små, bærbare enheter som innenfor noen hundre
meter kan overta mobiltrafikken, kartlegge hvem som kommuniserer med hvem og
eventuelt tappe trafikken, - tale så vel som sms og annen datatrafikk.
Oppdagelsen har vakt stor oppsikt.
Hvem driver med dette? Muligvis en fremmed stat pga. omfanget. Hvorfor er det
ikke kartlagt tidligere? Godt spørsmål, eller har det kanskje vært kjent av
fagkunnskapen? I alle fall, det politiske miljø engasjerer seg med iver.
En side av saken burde være enkel:
INGEN kommunikasjon som ikke tåler å komme på avveier kan formidles elektronisk – mobilt eller over faste nett – om den ikke er
sikret med avansert kryptering. Ingen kommunikasjonssystemer er sikre mot
uvedkommendes tapping. Slik har det vært fra de første telegrafenes og de manuelle
telefonsentralenes dager, og slik er det fortsatt med fiberkabler,
mobilkommunikasjon og Internett. Men bevisstheten om sikkerhetsrisikoen har
kanskje avtatt. Så sent som på 1960-tallet satte krigskulturen fortsatt sitt
preg. Alle telefoner i Forsvarets telenett var merket med godt synlig tekst: DU
SNAKKER. HVEM LYTTER?
Mens bevisstheten om
kommunikasjonssikkerhet og tilhørende disiplin er relativt høy i Forsvaret, er
den nærmest ikke eksisterende i samfunnet forøvrig. (La dette stå som et ikke
forskningsbelagt inntrykk.) Da er det greit å heve pekefingeren: Anskaff
nødvendig kryptering for beskyttelse av strengt fortrolig kommunikasjon.
Forøvrig: Pass tungen!