21. april 2013                                        Utskriftversjon pdf               Til hovedsiden
 

Hemmelighold
Det kan ikke unngås at hemmelighold møtes med mistenksomhet, men bør det være gratis å fremme grunnløse beskyldninger?

Hemmelighold fører lett til påstander om urent spill, noe dagens medier mer enn gjerne følger opp. Fenomenet er imidlertid tidløst, og ingen har beskrevet det mer farverikt enn Gibbon i sin omtale av forfølgelsene av de tidlige kristne i Romerriket:

The precautions with which the disciples of Christ performed the offices of religion were at first dictated by fear and necessity; but they were continued from choice. By imitating the awful secrecy which reigned in the Eleusinian mysteries, the Christians had flattered themselves that they should render their sacred institutions more respectable in the eyes of the Pagean world. But the event, as it often happens in the operations of subtile policy, deceived their wishes and their expectations. It was concluded that they only concealed what they would have blushed to disclose. Their mistaken prudence afforded an opportunity for malice to invent, and for suspicious credulity to believe, the horrid tales which described the Christians as the most wicked of human kind, who practiced in their dark recesses every abomination that a deprived fancy could suggest, and who solicited the favour of their unknown God by the sacrifice of every moral virtue.   

Edward Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, Chapter XVI (1781)

De tidlige kristne er naturligvis ikke de eneste som har vært offer for groteske påstander knyttet til påståtte, skjulte ritualer. Jødene og frimurerne har fått og får stadig slike beskyldninger rettet mot seg i ulike deler av verden.
            Hemmeligholdets sosiologi kan være slitsom også for offentlig ansatte som jobber i virksomheter som umulig kan være "åpne". På begynnelsen av 1990-tallet ble det fremsatt alvorlige beskyldninger om omfattende ulovlig virksomhet i Forsvarets etterretningstjeneste, og spesielt mot en navngitt person. Lund-kommisjonens omfattende arbeid godtgjorde at påstandene var fullstendig grunnløse. I 2009 anmeldte Forsvarsdepartementet sjefen og staben ved Forsvarets sikkerhetstjeneste til ØKOKRIM for lovbrudd i tjenesten. Det skulle dreie seg om "overvåkning" av e-post fra bl.a. Statsministerens kontor og Slottet. Politietterforskningen og andre undersøkelser viste at anmeldelsen var grunnløs. Så langt seiret rettslig orden.
            Men sakene etterlater et åpent spørsmål. De fikk ingen konsekvenser for dem som fremsatte beskyldningene, ikke en gang pålegg om unnskyldning overfor de berørte. Skal det være helt gratis å fremsette grunnløse beskyldninger mot offentlige ansatte så lenge de jobber i hemmelige tjenester? Vi har jo diverse kontrollorganer med full adgang til hemmelighetene for nettopp å hindre at ulovligheter får utvikle seg i ly av hemmelighold. Burde det ikke være et krav at man gir disse organene en sjanse før man risikofritt kan påkalle høye demokratiske idealer for å sette ut grunnløse rykter og starte offentlige hekseprosesser?