18. mai 2013
Utskriftversjon
pdf
Til hovedsiden
Forsvarets kapasitet
Leserinnlegg i Aftenposten i dag.
- Vi har i dag et
solid og effektivt forsvar som ivaretar sine oppgaver i fredstid hjemme og ute,
skriver forsvarsminister Strøm-Erichsen i Aftenposten 8. mai. Dette er jeg ikke
uenig i. Problemene knytter seg til fortsettelsen: - Dette innebærer en
beredskap for krisehåndtering, og etter styrkeoppbygging kan Forsvaret også yte
slagkraftig motstand i tilfelle krig.
I Civita-rapporten som ligger til
grunn for diskusjonen, har jeg belyst hvordan en rekke forhold som er beskrevet
i offentlig tilgjengelige dokumenter samlet sett viser at Forsvarets
krigsberedskap er meget begrenset ut over kapasiteten for de oppgavene som
ivaretas ute og hjemme i fred. Dette er alvorlig sett på bakgrunn av at
omstillingen til et tilgjengelig innsatsforsvar nettopp var begrunnet med at
tenkbare militære trusler eller anslag kunne komme så raskt at det ikke ville
være tid for styrkeoppbygging. Videre har jeg, og andre, påpekt at vi i dag har
en tydelig ubalanse mellom de store investeringene i nytt og oppgradert
materiell, og driftsmidler for å utnytte disse investeringene. Med utnyttelse
forstås da kapasitet for utnyttelse i en krigssituasjon, slik begrunnelsen for
investeringene tilsier.
Et nytt argument er dukket opp i
diskusjonen, senest brukt av forsvarssjefen i Aftenposten 13. mai: Vi kan ikke
slite ut kostbare fly og fartøyer på unødvendig bruk i fred. Helt enig, men det
er da heller ikke problemstillingen. Spørsmålene gjelder om innsatsforsvaret har
tilstrekkelig operativt og teknisk personell, utrustning og øvingsnivå til at
det kan yte en innsats i krig som forutsatt ved de store anskaffelsene, herunder
innsats i såkalte "høyintensitets operasjoner".
Mine svar i Civita-rapporten blir
negative for alle forsvarsgrenene. Men så er jo ikke det avgjørende hva
utenforstående mener, men hva forsvarssjefen vet. Den enkleste og mest
ansvarlige avklaringen ville være å legge frem for Stortinget en kortfattet
redegjørelse som på et overordnet plan tydeliggjør hva slags utfordringer som
ligger til grunn for krigsberedskapen. Og videre: Hvilke styrker, med hvilken
varslingstid og hvilken utholdenhet kan Forsvaret stille mot disse
utfordringene?
Tidligere er forslag om en slik
redegjørelse blitt avvist med at Stortinget får alle opplysninger om Forsvarets
faktiske kapasitet i lukkede høringer. Gitt det begrensede formatet for disse
høringene virker dette ikke sannsynlig. Statsrådens og forsvarssjefens
argumentasjon bærer heller ikke preg av å være en ugradert versjon av en
underliggende, grundigere, men sikkerhetsbeskyttet redegjørelse.
Men uansett hva som måtte være sagt i
de lukkede rom, er tiden åpenbart inne for en bredere politisk vurdering av den
overordnede sammenheng mellom Forsvarets krigsoppgaver, den faktiske kapasitet
for disse oppgavene, og budsjettet.