6. september 2016                                        Utskriftversjon pdf               Til hovedsiden
Først trykket i
Klassekampen 5. september

 

Sterke ord, svak krigsberedskap
Omfattende lekkasjer fra regjeringens arbeid med Langtidsplanen for forsvarssektoren viser at forsvarssjefen ikke har nådd frem med sin plan for å sette dagens avdelinger, fartøyer og fly i kampklar stand.

Utgangspunktet er ikke kontroversielt. På grunn av mangeårig underbudsjettering har forsvaret nå så mange mangler i personelloppsetninger, vedlikehold, beholdninger og øvinger at kapasiteten ikke strekker lengre enn til å dekke de løpende fredsoppgavene hjemme og ute. Ytterligere krigsberedskap er nesten helt fraværende. Slik den sikkerhetspolitiske situasjon har utviklet seg er dette ikke forsvarlig, forsvaret må styrkes. – Så langt strekker den brede politiske enigheten seg.

1. oktober 2015 la forsvarssjefen frem sitt Fagmilitære råd, FMR, for forsvarets utvikling over de neste 20 år. Hans første prioritet er å få satt dagens forsvar – slik det er beskrevet i de godkjente stortingsdokumentene - i kampklar stand ved å ta igjen de mangeårige forsømmelsene. FMR forutsetter store og stigende budsjettøkninger i hvert av årene 2017-20, sammenlagt 30 mrd. kroner økning i fireårsperioden, ut over budsjettnivået i 2016.

Så kommer Klassekampen med lekkede dokumenter som viser at debatten internt i regjeringen ligger på et helt annet nivå, man diskuterer økninger på 20-25% av forsvarssjefens plan for de neste fire årene. Og selv innenfor denne rammen enda mindre økninger i 2017 og 2018, altså de årene denne regjeringen har budsjettansvar for før stortingsvalget.

Med så dramatiske avvik mellom forsvarssjefens behovsanalyse og regjeringens prioritering er ikke budsjettallene lenger de mest interessante. Nå må vi tilbake til forsvarspolitikkens kjernespørsmål. Hvilken beredskap, kapasitet og utholdenhet vil forsvaret kunne opprettholde i de nærmeste årene etter regjeringens budsjettplaner? Det er forsvarssjefens vurdering av disse forholdene som må være underliggende i den videre politiske behandlingen. Derfor må vurderingen vedlegges regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Uten denne i bunnen har regjeringens forsvars- og sikkerhetspolitikk ingen forankring i virkeligheten. Det er vel ikke holdbart i dagens skjerpede klima?