14. juni 2017                                        Utskriftversjon pdf               Til hovedsiden

 

På vei mot et realistisk krigsforsvar
Økning av forsvarsbudsjettet til 2 % av BNP 

Med oppdrag fra Institutt for Forsvarsopplysning har en gruppe pensjonister med bakgrunn fra forsvarsplanlegging utarbeidet et notat som belyser virkningene for Forsvarets kapasitet for krigsforsvar dersom forsvarsbevilgningen ble øket til 2 % av BNP innen 2024, slik tilrådningen i NATO tilsier.

Notatet kan leses her.

Hovedpunkter i notatet:

• En budsjettøkning til 2 % av BNP i 2024, innebærer at budsjettet i 2024 vil være ca. 17 mrd. kr. høyere enn budsjettet for 2017. Det tilsvarer en økning på vel 1/3. Notatet forutsetter at økningen skjer jevnt med 2,5 mrd. kr. per år i årene 2018-2024.

• En slik budsjettøkning vil muliggjøre omkring en tredobling av Forsvarets kapasitet for høyintensitets krigsforsvar.

• Vurderingen av tredobling av operativ kapasitet under 2 %-banen bygger på to elementer:
  - Økning av antall fartøyer og fly tilgjengelig for operativ innsats med en faktor ca. 2,5.
  - Vesentlig forbedring av kampkraften og utholdenheten i alle forsvarsgrenene gjennom styrket personellstruktur, bedre beskyttelse av baser og stridsenheter, oppgradering av våpen og ammunisjon, og styrket taktisk etterretning.
   

• Årsaken til at en budsjettøkning med 1/3 kan gi en tredoblet operativ kapasitet ligger i:
  - Gjennom hele omstillingen etter den kalde krigen har Forsvaret vært sterkt underfinansiert, dvs. manglende samsvar mellom planer og budsjetter.
  - Underfinansieringen medfører huller og mangler i hele organisasjonen slik at vi ikke får full uttelling for de avdelingene, fartøyene og flyene vi betaler meget, men ikke nok for.
  - Med mange høye investeringer og faste kostnader dekket, gir budsjettøkning fokusert på operativ kapasitet meget god effekt!
   

• En gradvis økning av budsjettet som beskrevet er antagelig forenelig med Forsvarets evne til å omsette bevilgningene. Mange av tiltakene har lange iverksettingstider, og forutsetter derfor planfasthet over flere år. Her ligger det en politisk utfordring.