18. mars 2019
Utskriftversjon
pdf
Til hovedsiden
Trykket noe forkortet i
Aftenposten 17. mars
Hvilke politikere har ansvar for Forsvarets tilstand?
Aftenposten tegner et dystert bilde av ressursknapphet som vil begrense
utnyttelsen av F-35 etter hvert som flyene blir levert.
I sin
artikkel om problemer med å få de nye F-35-flyene i kampklar stand skriver
Aftenposten 7. mars under overskriften Politikerne har latt være å følge opp:
«I flere tiår har norske politikere gitt penger til høyteknologisk
våpenmateriell og bygging av baser som helt eller delvis er blitt stående
ubenyttet. Dette fordi kjøpene ikke er fulgt opp med penger til å drifte dem.»
Utvilsomt riktig, men hvem har ansvaret?
Politikerne på Stortinget har stort sett vedtatt de budsjettene skiftende
regjeringer har bedt om. Men budsjettdokumentene handler bare om hvor mange
fartøyer, fly osv. som skal kjøpes og sier lite om hva som kreves for å holde
styrkene i realistisk kampklar stand.
Hvem har så ansvaret for det? Formelt er det statsråden, som naturligvis ikke
kan håndtere dette alene. Og da kommer vi til kjernen: Under statsråden er alle
gjennomgående linjer for ansvar og fullmakter nå oppløst. Departementsråden er
bare administrativ leder av departementet. Forsvarssjefen er rådgiver på
personlig basis, uten egen stab. Forsvarsgrenene har fått en utvidet operativ
rolle, samtidig som avgjørende ressurser (materiell, bygg og anlegg,
undervisning) er lagt til selvstendige organisasjoner utenfor grenens styring.
En
nødvendig reform må bygge på at Forsvarets kampkraft og utholdenhet blir
styrende for planlegging, budsjettering og rapportering til Stortinget. Linjer
for ansvar og fullmakter i departementet og stabene må innrettes tilsvarende.
Først da vil det gi mening å kreve politisk ansvar for Forsvarets tilstand.