12. januar 2019
Utskriftversjon
pdf
Til hovedsiden
Først lagt ut på
Atlanterhavskomiteens nettside
11. oktober
Forsvarssjefens tunge budskap
Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) er tydelig nok, men anbefalingen ligger et
godt stykke utenfor dagens bevilgningsvilje.
Forsvarssjefens
fagmilitære råd (FMR) av 8. oktober er hans innspill til Forsvarsdepartementets
arbeid med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP). Dokumentene gjelder perioden
2021-2028, med visse retningslinjer forbi 2028. I praksis vil de første fire
årene være de mest bindende politisk ettersom det tradisjonelt vil vedtas en ny
langtidsplan hvert fjerde år.
FMR er et dramatisk dokument. Vurderingen av den vesentlig forverrede
sikkerhetspolitiske situasjonen som ligger til grunn for anbefalingen kommer
ikke overraskende for dem som har fulgt utviklingen. Dramatikken ligger i
utviklingens konsekvenser for vårt lands militære sikkerhet. Forsvarssjefen
konstaterer at hans tidligere vurdering (for fire år siden) av minimumskravene
til Forsvarets struktur, beredskap og utholdenhet i dag er utilstrekkelige. Hans
nye anbefaling, Alternativ A, vil innebære betydelige økninger av alle tunge
strukturelementer, bortsett fra at plantallet for 52 kampfly (F-35)
opprettholdes uforandret. Noen eksempler: antall ansatte økes med 55%,
vernepliktige med 76%, antall manøverbataljoner økes fra 6 til 11, antall
fregatter fra 4 til 8 og den samlede helikopterparken fra 58 til 84. Tatt i
betraktning at det nye materiellet også vil ha høyere ytelser og kostnader enn
dagens oppsetninger er dette et særdeles omfattende forslag.
Hva vil det koste? Anbefalingen er en årlig økning av budsjettet med 3 mrd.
kroner fra 2021 til 2024 (altså 3, 6, 9,12). Deretter ytterligere årlige
økninger som i 2028 kommer opp i ca. 26 mrd. kroner over budsjettforslaget for
2020, altså 86 mrd. Med andre ord en budsjettøkning på nesten 50%. Man kan
undres om landets økonomiske utvikling kan bære et slikt løft, men før vi går
videre på det skal vi se på struktursiden av saken.
Forsvarssjefen beskriver fire alternativer for fremtidig struktur tilsvarende
ulike nivåer av kapasitet i Forsvarets strategiske rolle. Hans anbefaling er
altså den mest krevende, som med nøkternhet kan ivareta også den mest krevende
rollen, dvs. «møter sikkerhetssituasjonen», slik det er formulert. Det laveste
alternativet, Alternativ D, er en videreføring av gjeldende langtidsplan, med
visse forsterkninger: en manøverbataljon mer, to fregatter i tillegg og
forsterket luftvern er hovedelementene. En økning med 4000 ansatte og 3500
vernepliktige vil styrke robusthet og utholdenhet i hele strukturen. Dette vil
kreve en årlig økning på 3 mrd. kroner frem til budsjettnivå på 72 mrd. kroner i
2024. Deretter konstant budsjettnivå.
Målsetningen for inneværende LTP er som kjent å bringe dagens forsvarsstruktur
opp i realistisk kampklar stand. Det krever innhenting av betydelige «etterslep»
i beholdninger av drivstoff, ammunisjon og reservedeler, komplettering av
oppsetninger og utvidet øving. I årsrapporten for 2018, som inngår i
departementets budsjettdokument for 2020, sies det at meget er oppnådd på
innhentingen av etterslep, men at høyere kostnader og andre forhold medfører at
man ligger etter planen. Det er rimelig å se Forsvarssjefens nå foreslåtte
personelløkingene som en gjenstående, sentral forutsetning for å nå målene for
operativ kapasitet, beredskap og utholdenhet som ligger i den gjeldende LTP.
Oppsummert er altså Forsvarssjefens anbefaling (Alternativ A) det mest
omfattende og økonomisk krevende, men nødvendig for å ivareta
sikkerhetspolitiske behov. Alternativ D er det minst ambisiøse og i hovedsak
oppfølging av målsetningene i gjeldende langtidsplan. Men så kommer altså det
uventede: Begge planforslagene bygger på den samme budsjettutviklingen i
planperiodens første fire år, nemlig en årlig økning på 3 mrd. kroner. Hvordan
skal dette forstås? Betyr det at uansett hvilket alternativ som velges, vil
handlingsplanen i de første fire årene følge Alternativ D, slik at iverksetting
av de omfattende anskaffelsene og strukturutvidelsene i Alternativ A først
påbegynnes i år 2025? Eller tenker man at en gjennomføring av de omfattende
anskaffelsene Alternativ A vil påbegynnes tidligere, - på bekostning av hva i
Alternativ D? Dette er ikke et teoretisk spørsmål. Arvesynden i vår
forsvarsplanlegging har vært at politikerne har sluttet seg til planer for
anskaffelser som det så har vist seg at det ikke er blitt bevilget
tilstrekkelige driftsmidler til når anskaffelsene er gjennomført. Dermed har vi
havnet i den situasjonen at vi ikke har fått uttelling for selv betydelige
budsjetter, pga. huller og mangler i hele strukturen.
Hvis
man kan være bekymret for finansieringen av det nødvendige men mest krevende
alternativet, hjelper det ikke at selv det minst krevende forslaget langt fra er
sikret gjennomføring. Budsjettforslaget for 2020 viser en reell økning over
årets budsjett på vel 1 mrd. kroner. Hvis man så holder «meromkostninger» for
anskaffelsen F-35 med tilhørende baser utenfor, viser budsjettet samlet for
resten av Forsvaret en reell nedgang på omkring to prosent. Alle
omstillinger og flytting av budsjettposter til tross, jakten på den styrkede
kampkraften blir totalt sett en motstrøms seilas. Mot denne bakgrunnen er det
spesielt viktig at arbeidet med den nye LTP, og den politiske behandlingen av
den, blir solid forankret i økonomiske og politiske realiteter.