28. mars 2020
Utskriftversjon
pdf
Til hovedsiden
Trykket i Klassekampen
27. mars 2020
Forsvaret: Ingen kampflykrise?
Sjef
Luftforsvaret har offentliggjort en beroligende rapport om innfasingen av F-35.
Et
tydeligere bilde kreves.
Under overskriften
Ingen kampflykrise i Luftforsvaret gir Sjef Luftforsvaret, generalmajor
Tonje Skinnarland en fyldig kommentar i Klassekampen (23.3.) til avisens
kritiske artikler om tilstanden i Luftforsvaret. Hun har tre hovedpoenger: 1)
Luftforsvaret ivaretar sine fredsoppgaver som forutsatt. 2) Luftforsvaret har
underskudd på personell med flyteknisk kompetanse, men iverksetter en rekke
tiltak for å bøte på dette. 3) Innfasingen av F-35 går i henhold til planen,
og vil være fullført til «full operativ evne med alle 52 kampfly i 2025».
Dette høres jo greit ut, men de som har fulgt utviklingen i Forsvaret over tid
vil ikke være beroliget. Lignende rapporter – også i stortingsdokumenter – har
vi fått før, også i den tilbakelagte perioden da nedbygging av Forsvarets
kampkraft gikk så det suste.
Forsvarets løpende oppgaver i internasjonale operasjoner og fredsoppgavene
hjemme blir utvilsomt godt ivaretatt. Innfasingen av F-35 i disse rollene skal
vi hilse med glede. Men styrkene som kreves for disse oppgavene utgjør bare en
meget liten del av den samlede styrkestrukturen, og langt mindre enn de
kampklare styrkene som vil kreves for et førstelinjeforsvar dersom landet blir
utsatt for militære trusler eller angrep. Kjernespørsmålet er derfor: Hvordan
går det med oppbyggingen av beredskap, kampkraft og utholdenhet av den
styrkestrukturen Stortinget har vedtatt? Det sies alltid at det går etter
planen, men hva innebærer planen for F-35s del? Hva ligger det i «full operativ
evne med alle 52 kampfly i 2025»? – uttrykt i f.eks. beredskap og utholdenhet i
toktproduksjon? Er planene tilfredsstillende med hensyn til personell,
vedlikehold, oppgraderinger, våpen, beholdninger, baser med baseforsvar og –
ikke minst – budsjett på veien mot 2025? Er planene for F-35 og Luftforsvaret
innordnet i planer for hele Forsvaret? Relevansen av det siste spørsmålet ligger
i at planer og ressurser for bygg og anlegg, materiell og utdannelse i stor grad
ligger i etater utenfor Luftforsvarets styring.
Tydelighet i rapporteringen til Stortinget av planer og reell forsvarsevne vil
være en viktig forutsetning for de økede bevilgningene som oppbyggingen vil
kreve.