18. juni 2021                                         Utskriftversjon pdf               Til hovedsiden
Klassekampen 12. juni
 

Regjeringen sletter sine spor
Tapet av Statskalenderen er jevngodt med utslettelse av historien.

Den pågående debatten om Stortingets innsyn for kontroll med regjeringens virksomhet omfatter sentrale konstitusjonelle spørsmål. Mindre dramatisk, men allikevel undervurdert er virkningene av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets beslutning i 2012 om å nedlegge Norges statskalender. Beslutningen ble omgående tatt opp i Stortinget i skriftlig spørsmål fra Per Sandberg. Han påpekte Riksarkivarens og andre sakkyndiges bekymring, og begrunnet at beslutningen måtte gjøres om. Men nei, statsråd Rigmor Aasrud henviste til at det var få abonnenter, ca. 320, og at utgivelsen (som var privatisert) ikke lønte seg. En utgivelse, eventuelt i nettversjon, av Departementenes servisesenter ville kreve subsidier. Dessuten mente hun at diverse nettportaler dekket Statskalenderens funksjon.
        Det siste var ikke riktig i 2012, og det er ikke riktig i dag. Oversiktene på regjeringens nettsider over departementenes ansatte er alfabetiske og med stillingsbetegnelser som ikke alltid viser hvem som er enhetens leder. Biografiske opplysninger (fødselsår, utdannelse, ansettelse) mangler helt. Tilsvarende er opplysningene om ledelsen og eventuelle styremedlemmer i forvaltningene meget ujevne på forvaltningenes nettsider.
        Den alvorligste tapet, som fremstår som uerstattelig, er imidlertid tapet av historikken. Hvem – politikere, embetsverk, forvaltningene – hadde ansvar i tidligere år? Hvem var styremedlemmer i de tallrike etatstyrene? Hvordan har organisering endret seg gjennom årene? Et relevant tema i dag kunne f. eks. være å studere kostnadene ved den detaljerte målstyringen gjennom de siste 20 årene, men hvor finns data om departementenes utvikling? Speiles øket politisk fokusering av Nordområdene, nasjonalt og internasjonalt, i utviklingen i departementene? Utviklingen av organisering og ansvarsforhold for elkraftforsyningen, veier, jernbaner og annen kritisk infrastruktur?
        Tapet av Statskalenderen er jevngodt med utslettelse av historien om ansvarsforholdene, organiseringen og nøkkelpersonene i landets forvaltning. En gjenoppliving av Statskalenderen, eventuelt nettbasert, må iverksettes snarest. Mulig rekonstruksjon for perioden etter 2012 får så bli en sak for seg.