15. november 2021
Utskriftversjon
pdf
Til hovedsiden
Forsvarets Forum nettside
13. november
Forsvarskommisjonen og dagens håpløse ubalanse
Kommisjonens viktigste oppgave vil være å vise vei for en reell balanse mellom
Forsvarets oppgaver, operative evne, og budsjett.
I
Regjeringserklæringen sies det: «Utnevne i løpet av høsten 2021 en bredt
sammensatt forsvarskommisjon for å forberede grunnlaget for en ny langtidsplan
for Forsvaret fra 2025.»
Selv
om det sies at fokus er langtidsplan for Forsvaret (LTP), er det ikke
utenkelig at kommisjonens mandat kan bli meget bredt, i tråd med oppfatningen
(ikke minst i Utenriksdepartementet) at Norges sikkerhet omfatter alt fra
klimautviklingen og flyktningpolitikk til IT-sikkerhet og forsyningsspørsmål.
Forsvarspolitikken – politikken for vårt militære forsvar – er ikke sikret en
dominerende plass i mandatet.
Tilsvarende er det tenkbart at kommisjonen kan bli bredt sammensatt i den
forstand at den blir dominert av annen ekspertise enn forsvarsplanlegging.
Et
tredje moment til usikkerhet er tidshorisonten. Det vil være viktig at
kommisjonens arbeid tar utgangspunkt i nå-situasjonen og også vurderer behov for
justeringer i gjeldende LTP.
Utfordringen blir å sikre
· For det første at mandatet omfatter en klar presisering av forsvarspolitikkens uløste hovedproblemstillinger,
· Og dernest at kommisjonen omfatter minst 2-3 medlemmer og sekretariatstøtte for håndtering av hovedproblemstillingene.
Hovedproblemstillinger
Med grunnlag
i dagens status i Forsvaret, gjeldende langtidsplan (LTP) og forsvarsbudsjettet
for 2022 er det ikke riktig som det hevdes i stortingsdokumentene at det nå er
oppnådd – og vil opprettholdes – balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og
budsjett. Noen momenter:
· Forsvarets evne til å løse de mest krevende oppgavene, det vil si ved trusler eller angrep mot landet, rapporteres stadig som «mindre god». I virkeligheten trolig nær null.
· Årsaken til den lave forsvarsevnen er at nødvendige tiltak for å bringe strukturen opp i kampklar stand ikke er fullført. Selv om meget er gjort for å ta igjen «etterslepene», gjenstår også meget.
· Alvorligst er mangelen på personell i nær sagt alle kategorier for å bringe den vedtatte strukturen til innsatsklar stand. Dette gjelder alle forsvarsgrener. Tatt i betraktning at flere kategorier krever 4-6 års utdannelse og betydelig erfaring, er det ytterst problematisk at bredt anlagt rekruttering ikke er iverksatt eller tidfestet for iverksettelse. Budsjettet for 2022 gir ikke rom for vesentlige personelløkninger eller øking av øving/operativ innsats.
· Etter gjeldende planer skal investeringsandelen av forsvarsbudsjettet i løpet av de nærmeste årene økes fra nå vel 20% til 30%. Investeringene inkluderer betydelige og i og for seg ønskelige anskaffelser, men det er et alvorlig problem at det ikke er innpasset tilsvarende økning av driftsmidler i (de løse) planene for de kommende 4-8 år.
· I sum: slik planene nå tegner seg, med store investeringer i nye fly og fartøyer og krevende systemer til Hæren, men uten tilsvarende økning i driftsmidler, vil den budsjettmessige ubalansen forsterkes. I praksis vil det innebære at istandsettelsen av eksisterende struktur utsettes (på ubestemt tid) og at de kommende 4-8 års store investeringer ikke vil gi tilsvarende økning av kampkraft og forsvarsevne i det same tidsperspektivet. Dette er ikke forenelig med behovene for militært forsvar slik de følger av en tilspisset strategisk situasjon.
Forsvarsplanleggingens kriterier
Det er et
gjennomgående trekk ved stortingsdokumentene og også tidligere
kommisjonsarbeider at de fokuserer nominell forsvarsstruktur (antall
hæravdelinger, fartøyer og fly, osv.) men sier ikke noe om operativ evne, dvs.
avdelingers, fartøyers og flys kapasitet, beredskap og utholdenhet. Det er ingen
kobling i utredninger, planer og budsjetter mellom den sikkerhetspolitiske
situasjonsforståelsen (som er både bred og dyp) og Forsvarets virkelige
operative evne til å håndtere sin del av utfordringene.
Kommisjonens viktigste oppgave vil være å vise vei for en reell balanse mellom
Forsvarets oppgaver, operative evne, og budsjett. Praktisk vil det innebære
tidsplaner for oppbygging av den operative evnen. Uten en slik tilnærming vil
kommisjonen ikke bidra til å bryte dagens håpløse ubalanse mellom budsjett og
Forsvarets mangelfulle evne til å løse sine høyest prioriterte oppgaver.
Det er sannsynlig at planlegging og drift etter operativ evne som overordnet
prioritering vil kreve organisasjonsendringer ettersom dagens system ikke har
gjennomgående ansvarslinjer for slik prioritering. Det får bli en
problemstilling når kommisjonens innstilling foreligger.