2. november 2008        Utskriftversjon pdf        Til hovedsiden


Raudan Hund:
Flaggkommandøren leser Aftenposten

Min venn Ståle Bråttsjø har det som mange pensjonister, at han har litt vanskelig for å godta tidsånden. Men sjelden har jeg sett flaggkommandøren så fortvilet som da han satt med Aftenposten her om dagen.

- Det er aldeles skrekkelig, Raudan. Aftenposten er blitt et livsstilsblad, ikke fnugg av interesse for landets fremtid! Samfunnsdebatten er overtatt av en kulturredaktør med sans for spesielle opplevelser og ekstreme standpunkter, for slikt skaper debatt. Heftig og uinformert debatt om bagateller. Eller om ikke bagateller, så heller ikke det offentlige styre som politikk skal dreie seg om.
- Du må ikke ergre deg over det du får, men som du ikke har bruk for, Ståle. Bare bla videre. Hva er det du savner?
- Jeg savner forsvarssjefen, Raudan.
- Hvaforno' - ? Forsvarssjefen - ?? Men Ståle, du kan ikke mene at Aftenposten skal være et foreningsblad for offiserer?
- Nei da. Foreningsblader er noe annet. Det var i et  av dem, Norges Forsvar, jeg leste at Aftenposten har refusert en kronikk av forsvarssjef Sverre Diesen om betydningen av krigen i Georgia for vår forsvarspolitikk. Forsvarssjefen refusert! Skandaløst!!
- Det er trangt om plassen i Aftenposten, vet du. De mottar mer enn hundre innlegg hver dag, sier de.
- Men de har god plass til høyttenkning om følelseslivet fra en hvilken som helst "masterstudent og skribent" eller "pårørende". Bare sentrale politiske spørsmål må vike. Og reportasjene er ikke bedre ...
- Demp deg litt nå, Ståle. Du må finne deg i at interessene i det offentlige rom har endret seg. Vi er blitt et flerfoldig samfunn, vet du. Det stiller nye krav, alle må være synlige ...
- Nettopp! Men så er det formen for synlighet da. Du kjenner stilen: Et stort oppslag om rentepolitikken ledsages av et bilde i frimerkestørrelse av sentralbanksjefen. Og så, en halv sides foto av en flott ung dame – hvis aktualitet er at hun har boliglån. Sikkert vil redaksjonen mene at dette er å bidra til kvinneprofilering, og å gi lånesituasjonen "et ansikt". Men det er profilering på feil grunnlag. Hun bidrar ikke med innsikt til pengepolitikken, men med et vakkert ansikt i avisen. Forstår de ikke at det de gjør er å ta i bruk kvinner på lignende vis som skjønnhetene på bilpanseret i tidligere tiders reklame? Slik reklame fant man ut var upassende, men nå er Aftenposten jammen i gang igjen, i redaksjonell regi. Det er dårlig gjort, rett og slett!
- Det er nå ikke Aftenposten alene om, det er et trekk i tiden.
- I norsk presse, ja. Og det er tragisk for landet, for det står ingen klar til å overta Aftenpostens gamle plass, som "Norway's leading quality newspaper", - som kvalitetsavis etter internasjonal målestokk.
- - - -
Er det ikke det jeg sier, pensjonistene har gammelmodige kvalitetsbegreper. T