14. juni 2012                                        Utskriftversjon pdf               Til hovedsiden

 

Svikt som svekker sikkerheten - forts.

Min kronikk i Dagens Næringsliv 7. juni fikk et motinnlegg fra forsvarsministere Espen Barth Eide 9. juni (- vanskelig å lese på skjerm, utskrift går bedre). Mitt svar til forsvarsministeren (DN 12. juni) gjengis nedenfor:

 Særdeles solid skyggeboksing
Forsvarsministerens innlegg i DN lørdag mot min kronikk i DN 7. juni ligger i det vesentlige på siden av de forholdene jeg tar opp i kronikken.
            Det er all grunn til å anerkjenne den politiske viljen bak utviklingen av forsvarsbudsjettet siden 2002. Budsjettene har blitt levert som lovet i langtidsplanene. De har også har vokst, om enn ikke nok til å hindre tap av kjøpekraft. Men det kunne sikkert gått meget verre, som i andre land, slik Barth Eide påpeker. Jeg tar ikke opp hans utfordringer om å forfølge sammenligninger med andre land ettersom slike sammenligninger er uten betydning for det problemet jeg søker å belyse. Problemet er at bevilgningene ikke dekker planenes utgifter.
            Barth Eides hovedpoeng i forhold til kronikken gjelder kjøpekraften av forsvarbudsjettet. Her er vi enige om at budsjettet blir øket i takt med konsumprisindeksen, og dessuten for visse særlige utgifter i Forsvaret. Den siste kompensasjonen dekker dog ikke materiellfordyrelse (anskaffelse og drift) fullt ut. Jeg hevdet i kronikken at den udekkede delen over tid utgjorde 2-3 % av hele budsjettet, og konverterte det løselig til omkring 900 millioner kroner årlig. Imidlertid hevder nå kilden for det dokumentet jeg baserte meg på at jeg er kommet for høyt ut. Underdekningen er lavere, men langt fra null. En tydelig avklaring er ønskelig, for eksempel ved at "de beste fagfolk i landet" på forsvarsøkonomi (som vel finns på FFI - ?) blir bedt om å offentliggjøre sin beregning. En nedjustering av de 900 millionene endrer allikevel ikke mine hovedpoeng:

  • Den fremlagte Langtidsplanen vil være underfinansiert med kanskje 2,5-3 milliarder kroner årlig. Hovedårsakene er: Reduksjonen på 9,5 milliarder kroner i tilleggsfinansieringen for kampflykjøpet, den allerede eksisterende underfinansiering av driften av nye fartøyer, fly og kampsystemer, samt underdekningen av den teknologiske kostnadsøkningen.

  • Planens forutsetning om å dekke inn den ukompenserte delen av kostnadsøkningen og deler av økningene i driftskostnadene for de nye kampflyene – til sammen mange hundre millioner kroner årlig – ved  "fornying og forbedring" er helt urealistisk.

Barth Eide påpeker det absurde i at en privatperson som kjøper en vesentlig dyrere bil skulle kreve arbeidsgiveren for lønnsøkning på grunn av "redusert kjøpekraft". Til dette er mitt svar: Når Forsvarets bakkesystemer, fartøyer og fly blir mer kostbare i anskaffelse og drift på grunn av høyere krav til kvalitet, må enten budsjettet økes eller Forsvaret krympes. Det er kjernen i forsvarsplanleggingens forutsetninger.
              Jeg merker meg statsrådens (eller kommunikasjonsrådgiverens?) overbærende tone og gjentatte hint om min kunnskapsløshet. Muligens kan en slik stil gjøre seg godt i politisk propaganda, men den bidrar ikke til avklaring av de sentrale spørsmålene i forsvarsplanleggingen. Allikevel, av personlig nysgjerrighet: Hva er grunnlaget for utsagnet om at jeg ikke har forstått sammenhengen i finansieringsplanen for de nye kampflyene?