24. juni 2012
Utskriftversjon
pdf
Til hovedsiden
Forsvarsministeren fortrenger virkeligheten
Bakgrunn:
· 15. juni kommenterte Aftenposten i lederartikkel Stortingets behandling av Langtidsplanen for Forsvaret, og understreket det alvorlige ved at både planen og de politiske partiene, unntatt Høyre, skygger unna det forhold at planen vil være kraftig underfinansiert og derfor krever enten økning av bevilgningene eller nye reduksjoner av Forsvaret. |
· 21. juni brakte avisen et innlegg av forsvarsminister Espen Barth Eide hvor han hevder at Forsvarets økonomi er solid, har aldri vært bedre, med god balanse mellom investeringer og aktivitet, osv. |
· Ettersom Barth Eide hverken i dette innlegget eller i andre uttalelser berører de kritiske innvendingene som er reist om forholdet mellom bevilgningene og utgiftene, utarbeidet jeg et tilsvar til hans innlegg. Det ble imidlertid refusert av Aftenposten, men gjengis nedenfor. |
Forsvaret er
underfinansiert
Forsvarsminister Espen
Barth Eides beskrivelse av en positiv utvikling i Forsvaret og i
forsvarsbudsjettet skal ikke motsies. Det hersker enighet om at omstillingen har
vært nødvendig, og at den er gjennomført med et godt resultat. Styrkene er
modernisert, og kvaliteten radikalt forbedret på de viktigste områdene.
Innsatsen i internasjonale operasjoner har gitt bevis for det. Ingen bestrider
at bevilgningene har øket. Så hva er problemet?
Problemet er
at bevilgningene ikke dekker utgiftene for at Forsvarets avdelinger, fartøyer og
fly skal ha en rimelig tilgjengelighet for oppdrag, og utholdenhet i oppdragene.
Og videre, at denne underfinansieringen vil forsterkes i de kommende årene fordi
langtidsplanen medfører økede utgifter uten tilsvarende økninger i
bevilgningene.
Barth Eide
skriver at "påstanden om at sentrale materiellinvesteringer er bortkastet fordi
fartøyer eller fly ikke seiler eller flyr hele tiden, er grunnleggende gal."
Enig, men noe slikt har da heller aldri vært påstått.
Plandokumenter og budsjettforslag gir ingen opplysninger om hvilke mål som er
satt for styrkenes tilgjengelighet for oppdrag, og utholdenhet i oppdragene. Men
noe er kjent:
Hæren:
Forsvarssjefen forslo å nedlegge en av de tre kampbataljonene, og bruke
innsparte midler på de to gjenværende for derved å få større tilgjengelighet av
styrken. Dette kan bare være riktig hvis de nåværende tre har vesentlige,
økonomsk betingede mangler.
Marinen:
Med fem fregatter og tre besetninger kan det til tross for våre sterke
skipsfartsinteresser ikke stilles en fregatt for operasjon i Adenbukten.
Tilgjengelig informasjon om bemanning, vedlikehold og driftsbudsjetter peker mot
at kjempeinvesteringen i fem fregatter gir meget beskjeden "avkastning" i form
av innsats i oppdrag. Hvordan vil økonomien i Marinen utvikle seg ved
innfasingen av nye kystkorvetter, helikoptre og missiler? Og fra 2016, nytt
logistikkfartøy?
Luftforsvaret:
Det er kjent at vedlikeholdskapasiteten for kampflyene er begrenset slik at
mindre enn ett av tre fly er operativt tilgjengelig i gjennomsnitt. Det er ikke
opplyst noe om antall og treningsnivå for kampflyvere, men hvis det harmonerer
med flyene har vi mangler der også. Innfasingen av de nye transportflyene og
helikoptre i driftsbudsjettet er omtalt som en "utfordring". Hva innebærer det?
Hvis påstanden om at Forsvaret er underfinansiert er feil, kan dette best
belyses med tall for den faktiske tilgjengelighet for innsats, og utholdenhet i
oppdrag, for alle hovedelementene i innsatsforsvaret.
Min påstand
om at underfinansieringen vil forverres med langtidsplanen skyldes i hovedsk tre
forhold: Reduksjonen av tilleggsfinansieringen for kjøp av F-35 med 9,5
milliarder kroner må salderes på det regulære budsjettet. Manipulering med
anskaffelsestakten endrer ikke dette. Dernest at planen bygger på urealistiske
forutsetninger om hvor meget som kan oppnås av besparelser ved "fornying og
forbedring", og utilstrekkelig håndtering av det teknologisk betingede
kjøpekrafttapet.
- - -
Etterskrift: Ovenstående er holdt innenfor plassrammen for et
avisinnlegg. Argumentasjonen er kortfattet og stedvis mangelfull. Kanskje blir det
aktuelt å bøte på manglene når vi kommer til budsjettider i oktober.