1. mars 2007
Utskriftversjon
Til hovedsiden
Ibn Khaldûn - en samfunnsviter for vår tid
1
Innledning
Ibn
Khaldûn (1332-1406) fullførte i 1377 Muqaddimah (=Innledning),
en innledning til
hans senere fullførte verdenshistorie. Mens verdenshistorien er en av flere i
den arabiske kulturkrets, har Muqaddimah sikret forfatteren varig ry. Boken
handler om sivilisasjoners natur, om ulike samfunnsformers forutsetninger og
utvikling, - om historiens drivkrefter i videste forstand. Den er systematisk og
bredt anlagt. Med utgangspunkt i menneskets natur, og gruppers geografiske og
klimatiske betingelser, drøftes utviklingen av ulike samfunn fra nomadekultur og
videre i bofast sivilisasjon.
Særlig vekt er
lagt på dynastiers utvikling gjennom oppgang og forfall.
Ibn
Khaldûn viser at et syklisk utviklingsforløp, mot forfall og oppløsning er
uavvendelig. Det er denne siden av hans fremstilling som i dag har en spesiell
aktualitet for drøftelsen av de vestlige samfunns situasjon i et videre
utviklingsperspektiv. I det følgende gis en fremstilling av den sykliske
samfunnsdynamikken. Vekten er her lagt på de grunnleggende forutsetninger
knyttet til menneskets natur, de økonomiske forløp som følger av disse
forutsetningene, og disse forløps virkning for en gradvis svekket tillit i
befolkningen til det sentrale politiske styre. Det skal understrekes at dette er
en forenklet gjengivelse; Ibn Khaldûn har et bredere sosiologisk perspektiv.
2 Gruppefølelsen
Ibn
Khaldûns utgangspunkt er at mennesket ikke er sosialt av natur, men søker sammen
i samfunn av nødvendighet.
Et menneske kan -
i prinsipp - skaffe seg alle fornødenheter med egne hender, men dette tar
lengre tid enn fornødenhetene kan unnværes. Derfor danner menneskene samfunn,
som ramme for arbeidsdeling. Dette grunnleggende nyttehensynet innebærer at
en
gunstig løsning for det enkelte samfunnsmedlem vil være at de andre ivaretar
fellesskapsfunksjonene (holder seg til fellesskapets adferdsregler), mens det
selv ivaretar sine egeninteresser uhindret (bryter reglene). Egeninteressen på
tvers av fellesskapsinteressene er det latent destabiliserende og oppløsende
element i ethvert samfunn. For at samfunnet skal bestå og utvikle seg, må det
eksistere et element som motvirker den asosiale egennytten, som får
samfunnsmedlemmene til å støtte opp om fellesskapet og se sine interesser
ivartetatt gjennom det. Dette elementet kaller
Ibn Khaldûn gruppefølelsen.
Studiet av samfunnsutviklingen er sentrert rundt dette begrepet. I faser når
gruppefølelsen styrkes er samfunnet i fremgang, og tilsvarende i svekkelse og
oppløsning i perioder hvor når gruppefølelsen svekkes. Den politiske elitens
overordnede rolle er å ivareta gruppefølelsen. Muqaddimah dreier seg om hvilke
forhold som virker inn på gruppefølelsen, og om den lovmessigheten som etter Ibn
Khaldûns analyse styrer utviklingen av disse forholdene. Et kjernepunkt viser
seg å være at de betingelser som må være til stede for styrkelse av
gruppefølelsen (i en vekstfase) over tid med nødvendighet
fører til
tilstander som svekker gruppefølelsen. Derav de sykliske utviklingsforløp.
Her er brukt
begrepet "samfunnsutviklingen".
Ibn Khaldûn bruker "dynastier". Dette
henger sammen med at hans betydelige historiske materiale, som han stadig
refererer til, knytter seg til dynastier som uttrykk for en politisk makt i
sentrum for en gruppefølelse. De grunnleggende resonnementene endrer seg ikke om
vi flytter dem til vår tid. Enkelte av Ibn Khaldûns skarpsindige og fornøyelige,
men sideordnede iakttagelser hører allikevel hans tid og hans fortid til.
3 Finansiering av gruppefølelsen
Uansett
hvilke etniske, religiøse eller andre forhold som understøttet gruppens
oppslutning om lederskapet fra starten, vil gruppefølelsen vedlikeholdes av
medlemmenes opplevelse av fordel gjennom fellesskapet. Slike fordeler realiseres
ved inndragelse av en viss (ikke for stor!) del av medlemmenes økonomiske
midler, for finansiering av fellesgoder. Disse godene vil omfatte justis- og
militærvesen som en nødvendighet, og ut over det diverse offentlige tjenester
for befolkningen. Statens rolle som oppdragsgiver for kunst og vitenskap er også
viktig for gruppefølelsen, det gir resultater langt utover det som det enkelte
menneske kunne oppnå, og det gir gruppen identitet i forhold til andre.
Men det
finns et problem, - og det ligger i menneskets natur. Oppslutningen om den
politiske makten bestemmes grunnleggende ikke av hvordan vi har det, men av
hvordan vi tror vi vil få det.
Gruppefølelsen kan ikke opprettholdes av trygghet og velstand alene, det må
foreligge en realistisk forventning om ytterligere bedring. Dette driver den
politiske myndighet til stadig nye eller utvidede tiltak og "tilbud".
4 Statens økonomi
Behovet
for å vedlikeholde forventningen om stadig forbedring får virkninger for statens
økonomi; statens utgifter
vil
stadig øke. Gamle tiltak og
utgifter består, og nye kommer i tillegg. Nye investeringer gir fremtidige
driftsutgifter. Denne mekanismen vil, med nødvendighet hevder Ibn Khaldûn, lede
til at før eller senere vil statens utgifter begynne å øke raskere enn dens
inntekter. Fra da av er det bare et spørsmål om en kortere tid før statens
utgifter blir større enn dens inntekter. Hva gjør man da? Først treffer man
tiltak for å øke inntektene, og når dette ikke løser problemet søker man å
redusere utgiftene. Begge deler får, som vi skal se, negativ virkning for
gruppefølelsen. En ekspanderende økonomi vil forsinke prosessen, men kan ikke
hindre den.
5 Tiltak for å øke statens inntekter
Først
gjennomføres øking av skattene, innføring/øking av toll og avgifter. Når
økningene ikke kan føres lenger, griper man til underskuddsbudsjettering, dvs.
staten låner penger fra befolkningen eller utlandet. Det kan løse akutte
problemer, men ikke mer. Så konstaterer man at staten er fattig, men hvem er
rike? Jo, handelsmenn og produsenter; staten må skaffe inntekter ved
næringsvirksomhet. Med statens kapitalbase og reguleringsmakt har den ingen
vanskelighet med å drive privat virksomhet til nedleggelse, men med samlet sett
ødeleggende virkning. Skatteinntektene går tilbake, kapitalutnyttelsen like så.
Nasjonaliserte landbruksområder blir liggende øde.
Konsekvensene av inntektstiltakene blir negative: Inflasjon, avtagende innsats
pga redusert mulighet for fortjeneste, og redusert gruppefølelse. I
grensetraktene kan det føre til splittelsestendenser, ettersom gruppefølelsen
regelmessig er svakere langt fra sentralmyndigheten enn ved sentrum. Den videre
utvikling kan føre til oppløsning.
6 Tiltak for å redusere utgiftene
Når de
negative virkningene av inntektstiltaken er blitt åpenbare, kan det også hende
at man treffer korrigerende tiltak. Man ser tilbake til tider da økonomien var
sterk (og gruppefølelsen like så), og gjennomfører radikale tiltak for å
"gjenopprette orden" i den offentlige økonomien. Man reduserer utgiftene ved å
redusere territoriet, og ved å redusere forsvaret. Det siste skjer ved
reorganisering,
ledsaget av
forsikringer om at forsvarsevnen i virkeligheten er opprettholdt eller
forbedret. Dette er viktig pga forsvarets rolle for gruppefølelsen, i følge
Ibn Khaldûn. Man oppretter budsjettbalanse, og gjennomfører skattereform og liberalisering av
næringslivet.
Disse tiltakene
kan gi positive økonomiske virkninger, men virkningene er sjelden mer enn
forbigående, ettersom de blir innhentet av de grunnleggende drivkreftene for
utgiftsøkninger. Det alvorlige er imidlertid virkningen av innstrammingen for
gruppefølelsen. I motsetning til situasjonen i den vekstperioden man tok mønster
av for tiltakene, opplever nå store deler av befolkningen at innstrammingen
forverrer deres situasjon og deres utsikter. Dette leder til en svekket
oppslutning om den sentrale politiske ledelsen.
7 Og hvordan
ender dette - ?
Før eller
senere er gruppefølelsen - oppslutningen om den politiske eliten, dynastiet -
blitt så svekket at gruppen er moden for overtagelse av et nytt dynasti. Det kan
innledningsvis være en fåtallig gruppe, men kjennetegnet av klare mål og sterk
gruppefølelse. Fornyelsen kan i sjeldne tilfeller komme innenfra, men oftest
kommer den utenfra.
Tidsperspektivet for den sykliske utvilkingen Ibn Khaldûn beskriver er viktig.
De økonomiske forløp som er beskrevet ovenfor kan ha varierende tidsutvikling.
Men som Ibn Khaldûn redegjør for, er det også andre forhold som påvirker
gruppefølelsen. Iakttagelser knyttet til generasjonsvekslinger leder ham til at
i fjerde generasjon etter dynastiets grunnleggelse vil eliten aktivt avvise de
idealer som lå til grunn for første generasjon. Fjerde generasjons elite vil
styre på administrative rutiner med blikket vendt mot sin egen fordel, og
fraskrive seg lederfunksjonen som gruppefølelsens forpaktere.
* * *
I Ibn Khaldûns bilde kan det være tankevekkende å se fire generasjoner bakover i vårt lands historie. Det bringer oss til slutten av 1800-tallet, til de politiske byggere av den demokratiske nasjonalstatens generasjon, til gruppefølelsens grunnleggere. I de to neste generasjonene ledet politikere og ingeniører byggingen av samfunnet i gruppefølelsens ramme: Deltagelse og fordel for alle. Og fjerde generasjons elite - ?